Bernd Heinrich Wilhelm von Kleist (1777–1811) ble født i Frankfurt (Oder). Han tilhørte en gammel prøyssisk adelsslekt som talte flere høytstående militære, mange av dem generaler. I 1792, 14 år gammel, begynte han mot sin vilje en karriere i den prøyssiske armé. I den tiden han var innrullert, deltok regimentet hans i flere slag. Han mottok også undervisning i filosofi, matematikk og grammatikk og så for seg en karriere i det borgerlige samfunn. Han drev i flere år med omfattende reisevirkomhet, hovedsakelig i Tykland, men også i Østerrike, Frankrike og Italia. I 1801, etter å ha lest verkene til Immanuel Kant, gjennomgikk han en personlig krise, noe som førte til at han brøt med det borgerlige, trygge samfunnet han var oppvokst i. Etter et sammenbrudd og en lengre rekreasjonsperiode oppgav Kleist dikterplanene han så vidt var kommet i gang med. Han arbeidet i en kort periode som funksjonær i finansdepartementet i Berlin, fulgte forelesninger i statsvitenskap og økonomi og vikarierte en tid ved krigs- og domenekammeret i Königsberg. Han forlot imidlertid den prøyssiske statstjenesten samme år av helsemessige årsaker og tok samtidig opp igjen sin diktergjerning.
