Daniel Defoe (1660‒1731) – en særdeles produktiv og mangslungen skikkelse, som langt på vei gjenspeiler den brokete tiden han levde i. Han var født i London, som sønn av en lysestøper med etternavnet Foe, men som mange andre med ambisjoner pyntet Daniel på navnet med en fransk preposisjon, og ble dermed Defoe. Gjennom sitt drøyt syttiårige liv oppviste han en svimlende aktivitet: Han etablerte seg tidlig som kjøpmann, og rakk å foreta en rekke reiser på kontinentet før han tok del i det såkalte Monmouth-opprøret i 1685, som forsøkte å styrte den katolske kong Jakob II. Etter å ha unnsluppet dødsstraff sluttet han seg tre år senere til Vilhelm av Orange, som ble kong Vilhelm III, og som fram til sin død i 1702 ga Defoe gode vilkår.
Vekslende politiske vinder sørget imidlertid for at Defoe, med sin dissenterbakgrunn, førte en usikker tilværelse. I tillegg drev han stadig en omfattende forretningsvirksomhet, som i det store og det hele ga ham mere tap enn vinning. Men etter opphold i både gapestokk og gjeldsfengsel skjøt både den politiske og den litterære karrieren hans fart. Ministrene til den nye monarken, dronning Anne, ga ham oppdrag som både skribent for regimet og arkitekt av et omfattende spionnettverk, alt mens han flittig produserte tidsskriftartikler og bøker om et utall emner. Midt i denne intense aktiviteten rakk han også, nærmest egenhendig, å legge grunnlaget for den moderne journalistikken, med den imponerende boken Stormen (1704), som bl.a. med systematisk bruk av øyenvitner beskriver ekstremværet som rammet England i slutten av november 1703. Det totale antallet verk fra Defoes hånd, mange av dem skrevet under pseudonym, er ennå ikke endelig fastslått; noen hevder to hundre og femti, andre så mange som fem hundre. Det var likevel først sent i karrieren, da han nærmet seg seksti, at han vendte seg til fiksjonsfortellinger. Robinson Crusoe kom i 1719, og denne ble fulgt av en rekke romaner, deriblant en oppfølger til Crusoe allerede samme år, og senere Kaptein Singleton (1720), Moll Flanders (1722), som er en prostituerts fargerike selvbiografi, og Roxana (1724).
