Discorsi og Om fyrster er Niccolo Machiavellis hovedverk. Bøkene ble skrevet mellom 1512 og 1517, men utgitt hver for seg i 1532, fem år etter hans død. Innen da var Machiavelli blitt et berømt forfatternavn med en omfattende produksjon innen historie og strategi, men utga også diktsamlinger og selvskrevne teaterstykker.
Få tekster hatt en større og mer direkte virkning på de euroatlantiske kontinenters historie enn nettopp "Discorsi" og "Om fyrster". Her grunnlegger Niccolò Machiavelli moderne republikanisme og samfunnsuvitenskap og legger på mange måter de teoretiske forutsetninger for dagens demokratiske styringssystemer. Trolig har heller igjen andre verk, bortsett fra Bibelen, vært så omstridt og skapt slik debatt som "Discorsi" og "Om fyrster".
Som oftest har tekstene blitt utgitt separat, noe som har skapt og fortsatt skaper mange misforståelser. Med denne utgaven foreligger "Discorsi" og "Om fyrster" samlet i ny og bearbeidet oversettelse. Et omfattende noteapparat presenterer for første gang Niccolò Machiavellis antikke kilder, og viser en levende kulturarv hvis innflytelse på nyere historie er slående. Noteverket blir dermed også en kilde for leseren til kunnskap om de rike forutsetningene for samfunnsbygging antikken skapte, samtidig som det forklarer Machiavellis mange referanser til personer og begivenheter i renessansens Italia og Europa.
"Krigskunst" markerer begynnelsen på det moderne militærstrategiske biblioteket. Etter publikasjonen i 1522 har denne boken vært uunnværlig for militære ledere, politikere og filosofer i over fem århundrer. Machiavellis betraktninger om forholdet mellom forsvar, stat og samfunn er like aktuelle i dag som de var på 1500-tallet.
Krigskunst regnes som innledningen til det moderne militærstrategiske bibliotek. Boken ble en suksess allerede ved utgivelsen i 1522 og har siden den gang vært fast inventar i alle stabsbibliotek og fast på alle pensa ved krigsskoler og militærakademi. Boken er blitt lest av militære ledere, politikere, filosofer og interesserte legmenn i Europa i vel 500 år.
Krigskunst er stadig aktuell, ikke minst ved sine betraktninger om forholdet mellom forsvar, stat og samfunn. Niccolò Machiavelli griper rett inn i de vestlige demokratiers diskusjoner om militærmaktens formål, funksjon og organisering. I Krigskunst får vi den første presentasjon av hvorfor verneplikten må være grunnlaget for demokratiers væpnede styrker. Stat og samfunn får de ordninger som organiseringen av våpenmakten gjør mulig - og omvendt. Et forsvar som baserer seg på statsborgere med omfattende poli-tiske rettigheter, blir ifølge Machiavelli et samfunn med gode ordninger og en dugelig stat.
Niccolò Machiavelli's bidrag til politisk teori og militærstrategi forblir relevante i dag, og hans verk fortsetter å være en kilde til inspirasjon og innsikt for de som søker å forstå fundamentene av samfunn og styring.