Ludvig Holberg (1684-1754) fra Bergen, var professor i historie, forfatter, essayist og satiriker. Etter embedseksamen i teologi i København (1704) foretok han studiereiser til ledende europeiske universiteter, før han bosatte seg permanent i Danmark.
Ludvig Holbergs Rettskunnskap (Naturen og Folke-Rettens Kundskab, 1. utg. 1716) ble Holbergs største salgssuksess, og medvirket sterkt til å forme opplysningstiden og rettstenkningen i Danmark.
I Rettskunnskap synliggjorde Ludvig Holberg de viktigste filosofiske premisser for sitt omfattende og mangfoldige forfatterskap, herunder for sine berømte komedier. Men også romanen Nils Klims reise til den underjordiske verden, essaysamlingen Moralske tanker og hans tallrike epistler kan bare forstås i lys av Rettskunnskap.
Verket i to bind, som den danske rettshistoriker Ditlev Tamm betegner som en liten thesaurus (skatt), dekker svært mange emner innenfor en rekke ulike fagdisipliner. I dette innlegget vil vi omtale et tema fra kapittel 4, «Om menneskets plikt overfor seg selv», et kapittel som kan sies i sum å handle om hva man må gjøre for å bevare og dra omsorg for seg selv på den beste måte.
En svært sentral del av denne omsorgen er å bruke tid på «boklig lærdom», «studier» eller «dyrking av sinnet». Disse termene forstås i våre dager som et krav om dannelse eller selvutviklig.
Holberg var med andre ord en sterk foregangsmann for dannelse.
En svært viktig del av en dannelsesprosess er «å lære å kjenne seg selv». Som også Holberg påpeker, devisen kjenn deg selv, var Orakelet i Delphis, og en særdeles viktig ingrediens i den greske selvforståelse.
Det å lære seg selv å kjenne krever ifølge Holberg tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter, som gjør «det menneskelige liv lettere og mer behagelig». Lærdom eller studier deler Holberg inn i nyttige og skjønne, sistnevnte kan være slikt som språk og litteratur.
Nyttig, altså livsviktig lærdom, er blant annet kunnskap om moral som både dyrker sinnet og bygger opp evnen til å leve i samfunn, samt kunnskap om hva som skal til for å «pleie kroppen og forlenge livet». Man bør derfor «skjøtte et sunt sinn i et sunt legeme». Mennesket må danne seg for å nå sitt potensiale som virkelige og genuine mennesker.
Etter Holbergs syn bør også historie regnes blant de nyttige vitenskaper. Historie har, når den er «velskrevet og blir lest på riktig måte», uvurderlig nytte. Hvorfor? Jo, fordi
Nasjon i denne sammenheng for Holberg, er det samme som en gruppe mennesker som deler visse fellestrekk, slik som språk, typiske skikker og som har en felles historie. Å lære om disse særtrekkene vil også bidra til at man lærer seg selv å kjenne. Et stykke på vei er man utvilsomt et resultat av den gruppen man tilhører.
Kapittel 4 har for øvrig, blant flere aktuelle temaer for dagens lesere, som selvmord, også inngående drøftelser av grenser for retten til selvforsvar både i naturtilstanden og i borgerlige samfunn.
Boken har innledende tekster av idéhistorikerne Lars Roar Langslet og Arild Sæther.
Langslet utga den store Holbergbiografien Den store ensomme i 2001, og han skrev første kapittel om Holberg i sin essaysamling Konservatisme på norsk (2011). Langslet utpeker i sitt 13 sider lange etterord til Rettskunnskap, datidens naturrett som en humaniserende hovedstrøm i vestens politiske kultur.
Sæther forsvarte i 2017 sin doktoravhandling om Samuel Pufendorfs betydning for sammfunnsøkonomiens historie. Pufendorf var Holbergs viktigste kilde og inspirator. Sæther har også publisert artikler om Ludvig Holberg, herunder artikkelen «Ludvig Holberg – Den første dansk-norske økonom» (2006). Sæthers introduksjon går detaljert gjennom Holbergs liv og virke frem til Rettskunnskap kom ut første gang i 1716 da Holberg hadde blitt 32 år gammel.
Rettskunnskap inneholder ved siden av oversetter Andreas Aures forord, også en fortegnelse over Holbergs kilder utarbeidet av Finn Gredal Jensen, samt person- og saksregistre.
Sagt om boken:
«Jeg synes det er kjempefint å lese Rettskunnskap. Språket flyter veldig bra […] Det er utrolig viktig at denne boken er kommet ut. […] Hva er naturrett? Jo, det er kunnskap om rett i allmenn forstand, følgelig synes jeg også at tittelen er helt okay.»
– Dag Michalsen, Bokprat, Akademika Jus 22.09.2022
«[Rettskunnskap] brakte europeiske strømninger til Danmark-Norge, og er en solid formidling av naturretten og folkeretten.»
– Tidsskrift for rettsvitenskap 1/23
«[…] tittelvalget [Rettskunnskap er] modig og høyst interessant, og begrunnelsen er god. «Rettskunnskap er […] en god beskrivelse av hva boken handler om […]»
– Agora 1/23
«Verket ble, tross sin suksess, først i 2021 oversatt til norsk – lite oppsiktsvekkende all den tid moderne norsk ble oppfunnet først etter [at] bokens storhetstid var passert […] alt presentert på et elegant, kostelig og leservennlig språk.»
– Nettavisen Sivilisasjonen, 10.01.2022
«[…] om oversettelsen kan man si at den moderne norske språkdrakten gir en helt annen flyt og leseglede enn den barokke og sirlige danske stilen. […] Boken inneholder betraktninger om alle de store rettsområdene vi møter på jusstudiet den dag i dag. Tidsavstanden og kontrasten er gunstig for å speile våre egne regler og oppfatninger om lov og rett, for å se hva som er likt og annerledes, og bedre kjenne oss selv.»
– Stud.jur. 5/22
«Boken er med sine levende bilder og eksempler overkommelig å lese, og slettes ikke så tørr som man kan mistenke at en lærebok i jus er.»
– Nettavisen Subjekt, 30.03.2022
«[…] gir et unikt innblikk i rettstenkningen på 1700-tallet. Anbefales på det sterkeste!»
– Gunnar Eriksen, professor i rettsvitenskap, UiT