En kulturhistorisk begivenhet

For første gang på norsk foreligger nå en komplett utgave av Carl von Clausewitz Om krigen, og det må kunne kalles en kulturhistorisk begivenhet! Boken er skrevet av den prøyssiske generalen og militærteoretikeren Carl von Clausewitz, og ble utgitt posthumt i 1832. Om krigen har samme status innenfor militærteorien som Aristoteles verk har innenfor filosofien. Det er en klassisk samfunnsvitenskapelig tekst på linje på med Machiavellis Fyrsten og Karl Marx Kapitalen

 

Carl Philipp Gottfried von Clausewitz (1780-1831) var prøyssisk general, og anses for å være en av de mest betydningsfulle militærteoretikerne. Clausewitz var profesjonell soldat og et produkt av det militariserte Preussen. Som ung gutt fulgte han faren sin i den prøyssiske hær, og var i tjeneste innen han hadde fylt tretten år. Revolusjonskrigen mellom Preussen, Storbritannia og Østerrike mot Frankrike ble hans svenneprøve. Innen et tiår hadde gått brøt det ut krig på nytt, og Preussen stod uten sine allierte. Clausewitz var et sant barn av opplysningstiden, og på vei mot å bli en voksen mann i en militarisert stat studerte han samtidig politisk filosofi og militær teori, samt offiseryrket. Da krigen brøt ut igjen mellom Preussen og Frankrike opplevde han frustrasjon over kong Fredrik Vilhelm III som pga. sendrektighet stod uten allierte i krigen. Etter slaget ved Jena ble Clausewitz tatt som krigsfange av de seirende franskmennene. Ydmykelsen etter Napoleons suverene seier fôret et hat mot franskmennene, samtidig som det pirret en fascinasjon og beundring for Napoleons meritter på slagmarken. Han dro den slutningen at det var den prøyssiske kongens feighet som kostet dem store tap, en slutning som førte til at Clausewitz ble tysk nasjonalist. Han søkte avskjed hos kongen, og gikk inn i russisk tjeneste da Napoleon angrep Russland. Han kom omsider tilbake i den prøyssiske armeen, og ble siden stabsjef, general og sjef for Militærakademiet i Berlin. Her fikk han tid og ro til å arbeide med militærteori, men rakk ikke å fullføre boken før han døde av kolera i 1831. 

Denne utgaven av Om krigen som nå foreligger på norsk baserer seg på den 18. utgaven, som ligger tettest på den opprinnelige teksten. Oversetter Lars Holm-Hansen har i samarbeid med redaktør Jacob Børresen ønsket å oversette teksten til et relativt lettlest, moderne norsk, samtidig som oversetter har etterstrebet å ivareta originaltekstens tone. Redaktør Børresen er med sin militærfaglige bakgrunn godt kjent med Clausewitz verk, og har sørget for at fagterminologien er korrekt. Boken inneholder et forord av den britiske militærhistorikeren Hew Strachan, samt et etterord av historiker og oberstløytnant Harald Høiback. 

Hvorfor lese Om krigen i 2021? Kriger som utkjempes i dag ligner overhodet ikke på slagene som ble utkjempet i nærkamp i Napoleonskrigene. Clausewitz ønsker å finne det universelle ved krigens natur, som er gyldige til alle tider, uavhengig av politiske, teknologiske eller sosiale forandringer. Det er her Clausewitz viser seg som en opplysningstidsmann, når han griper til Kants erkjennelsesteori for metodisk og teoretisk å gå til verks i krigens natur. Til forskjell fra sine forgjengere, viet han svært lite oppmerksomhet til taktikk, og det er en av grunnene til at Om krigen fortsatt har stor verdi for dagens lesere. Den strategiske krigføringen som vektlegger kommandoføring og menneskets evne til å lede et felttog fikk langt større betydning i kjølvannet av Napoleonskrigene. 

Om krigen er en relativt tidløs bok. Du får derfor ikke så mange svar på dagens utfordr­inger ved å lese den, men du får noe som er langt viktigere, nemlig  vinklinger og spørsmål du ellers ikke ville ha tenkt på. Clausewitz øker refleksjonsdybden, han reduserer den ikke. Om konkret praktisk nytte er hensikten med å lese Om krigen, vil du være like tomhendt når du legger boka fra deg som da du plukket den opp. Men om du går til den med et åpent sinn og lar deg inspirere, vil du når du lukker den ha nådd et nytt refleksjonsnivå og ha fått et mer nyansert syn på, og en dypere forståelse av, hva som driver dagens væpnede konflikter og hvorfor de utspiller seg som de gjør. 

Clausewitz innleder med å definere krig som en tvekamp, en duell. Han sammenlikner den med to brytere som ved hjelp av fysisk makt forsøker å tvinge motstanderen til å følge sin vilje, og hvor målsettingen i øyeblikket er å kaste motstanderen over ende. Fysisk makt er krigens middel. Å tvinge motstanderen til å underkaste seg vår vilje er dens mål. 

Ettersom krigen ikke er en handling styrt av blind lidenskap, men er kontrollert av dens politiske hensikt, så er det hensiktens verdi som må avgjøre hvor mye vi er villige til å ofre og hvor lenge vi er villige til å holde ut, for å oppnå den. Idet offeret blir så stort at det ikke står i forhold til verdien av den politiske hensikten, må man oppgi hensikten og inngå fred.

 

«Det finnes ingen menneskelig virksomhet hvor tilfeldighet er så vedvarende og fullstendig til stede som i krig.»

 

Kjøp boken her.