Sofistiske gjendrivelser

Forfatter: 
Forlag: 
Pris: 
kr 349,-
Utgivelsesår: 
2014
Innbinding: 
Innbundet
Sidetall: 
144
ISBN: 
9788279902584
Språk: 
Originalspråk: 
Oversetter: 
Tormod Eide

Sofistiske gjendrivelser er det siste av de seks verkene av Aristoteles som etter hans tid fikk fellestittelen Organon, «redskap», det vil si verker som ikke i seg selv utgjør en vitenskap, men gir de redskaper for tanken som er nødvendig for all vitenskap. Verket hører nøye sammen med hans Toposlære, så nøye at det fremdeles er et åpent spørsmål om boken skal betraktes som en fortsettelse av Toposlære eller som et selvstendig arbeid. Argumentet som først og fremst brukes for at Toposlære og Sofistiske gjendrivelser skal anses for ett verk, er at Aristoteles i et par andre verker refererer, under navnet Topika, til steder som viser seg å være fra S.G. Men vi vet ikke alltid når Aristoteles’ verker fikk sine titler, eller hvem som fastsatte dem. Det fremgår av den oppregningen av verkene som Diogenes Laertius gir i sin beskrivelse av kjente filosofers liv og verker (2. årh. e.Kr.). Der finner vi ikke noen tittel Topika, derimot noen mindre tekster med titler som med ulike grader av sikkerhet må gjelde deler av Sofistiske gjendrivelser.

Antikke litterære kilder forteller en fantastisk historie om de reiser og viderverdigheter som Aristoteles’ bibliotek ble utsatt for etter hans død. Det som er sikkert, er at den (trolig i det 
1. årh. f.Kr.) havnet hos den peripatetiske filosofen Andronicus i Roma. Han ordnet, og sikkert i en viss utstrekning redigerte, Aristoteles’ manuskripter, og etterlot dem stort sett slik vi har dem i dag i Immanuel Bekkers store utgave fra 1831. Det er til denne utgavens sider og spalter vi fremdeles refererer når vi skal vise til «kapittel og vers» hos Aristoteles (og som finnes i margen i denne oversettelsen).

[Fra Tormod Eides forord til Sofistiske gjendrivelser.]