På årets kvinnedag er det spesielt en av Solum Bokvennens nylige utgivelser som står frem som aktuell. I Live Hovs bok Kunstnere og yrkeskvinner får for første gang 1800-tallets skuespillerinner i Norge sin historie fortalt med overgripende analyser av de kunstneriske, økonomiske og sosiale rammene for deres karriere. I boken kommer også skuespillerinnene selv til orde, gjennom en rekke hittil upubliserte brev til teatrenes ledelse. Kunstnere og yrkeskvinner representerer slik sett noe nytt i faglitteraturen og belyser livet og kampen til kvinnelige skuespillere på 1800-tallet, en av de første gruppene av yrkesaktive kvinner.
– Jeg håper boken kan bidra til ny kunnskap om kvinnelig talent, kreativitet og selvstendighet i en tid da kvinner i svært liten grad gjorde seg gjeldende i offentligheten. Samtidig vil jeg vise hva de hadde å kjempe med for å kunne utfolde seg som kunstere og yrkeskvinner, sier forfatter Live Hov til nettmagasinet Kulturplot, like etter utgivelsen. – De første skuespillerinnene var pionerer både som kunstnere og som yrkeskvinner med fast ansettelse og egen lønn. De var avhengige av mannlige dramatikere, teatersjefer og kritikere, men mange klarte samtidig å skape seg et interessant og givende liv i teatret.
Skuespillerinnene var de første kvinnene som markerte seg i den europeiske offentligheten som en samlet stand av profesjonelle, kunstnerisk kvalifiserte aktører. Da Norge fikk sitt første teater i 1827, ble skuespillerinnene viktige aktører på den kulturelle arena også her til lands.
Kunstnere og yrkeskvinner ble mottatt med begeistring i pressen. Anette Therese Pettersen i Scenekunst.no påpekte nettopp det at boken belyser en del av historien sett fra et kvinnelig, og derfor nytt, perspektiv. «Live Hovs gjennomgang av de første profesjonelle skuespillerinnenes karrierer og øvrige liv er tidvis meget spennende lesning. […] Kunstnere og yrkeskvinner minner oss om at den samme historien kan fortelles fra andre perspektiver og med andre hovedrolleinnehavere. Her er det åtte utvalgte kvinnelige skuespillere som får hovedrolleplass i boka.» Magne Olav Aarsand Brevik i Ytringen fremhever viktigheten av å se boken som et tidsbilde: «Live Hov har skrevet en fantastisk bok om disse kvinnene – pionerene på spinnesiden i norsk teater. Den [boken] er svært godt skrevet og vi får ikke bare et godt innblikk i norsk teaterhistorie – boken er også et flott tidsbilde.» Det spesielle med disse nærbildene har Bent Kvalvik i Dag og Tid bitt seg merke i, nemlig at det er kvinnene selv som forteller en del av historien gjennom memoarer og brev: «Desse nærbileta er fascinerande lesnad, ikkje minst tilvisingane til memoarbøker skrivne av kvinnene sjølve. […] Live Hov har på ettertenksamt og underhaldande vis sett lys over teaterhistoria vår frå ein spennande vinkel, med mange oppklårande peikarar til generell norsk kulturhistorie. Boka er elles skriven med ein sterk, gjennomsiktig kjærleik til teateret og alle som tener i Thalias tempel.»
I første del av Kunstnere og yrkeskvinner følger vi disse kvinnelige pionerene gjennom opprettelsen av nasjonale teaterinstitusjoner, gjennom fremveksten av norsk teater på 1800-tallet, via «dansketiden» og det nasjonale gjennombrudd og frem til Nationaltheatrets åpning i 1899. Del to består av skuespillerportretter av åtte «utvalgte skjebner», blant annet alenemoren Johanne Juell og ellevebarnsmoren Louise Brun. I siste del belyses de kunstneriske, økonomiske og sosiale rammene for skuespillerinnenes karrierer og livsløp, med utgangspunkt i deres egne, upubliserte brev til teatrets ledelse. Her belyses det hvordan tilmed samtidens mest suksessrike skuespillerinner slet økonomisk blant annet på grunn av lavere lønninger enn sine mannlige kolleger, og at de selv måtte finansiere egne kostymer.
Boken er et bidrag til både teaterhistorien, kvinnehistorien og norsk kulturlivs historie.
Live Hov er professor emerita ved Universitetet i Oslo, og er utdannet skuespiller ved Statens Teaterhøgskole i 1969. Hennes faglige interesser er blant annet kvinner som roller og aktører i teaterhistorien, barokkopera på scenen og Henrik Ibsen som teatermann.
Norges første skuespillerinner – historisk kvinnekamp i teatrene
