Kaj Skagen (f. 1949) debuterte som forfatter med Gatedikt i 1971. Året etter kom Vi som arvermaskinene. Både disse to diktsamlingene og romanene En elv under gaten (1976) og Barføtt gjennom Europa (1978) forteller om å bli voksen i ungdomsopprørets tid. Kjent for en større offentlighet ble Skagen med Broene brenner som vant 1. pris i Gyldendals store roman-konkurranse i 1982. Omfattende debatt skapte han året etter med Bazarovs barn, en kritikk av de kulturradikale strømningene i den norske syttitallslitteraturen. Essaysamlingen Natt til dommedag innbragte ham Riksmålsprisen for 1991. I årene 1978–89 utga og redigerte han tidsskriftet Arken. Romanen Hodeskallestedet (1994) kretser om konflikten mellom trangen til selvstendig liv og dragningen mot livets metafysiske aspekter. «Romanen tar pusten fra selv de mest rutinerte lesere,» skrev Henning Hagerup i Morgenbladet. Kaj Skagen er kjent som en av våre mest uredde og uforutsigelige samtidskommentatorer.
