Dupin, Jacques

Jaques Dupin (f.1927) ble oppdaget av René Char, som skrev forordet til hans første bok i 1950. Dupin var sterkt involvert i det innflytelsesrike tidsskriftet l'Emphémère ("Det flyktige) som ble utgitt i tidsrommet 1966-1973. I 1988 mottok han Grand Prix National de Poésie. Som poet ved utgangen av krigen erfarer Dupin, som flere andre i sin generasjon, poesiens utilstrekkelighet. Den tradisjonelle lyriske poesien er blitt umulig, men også avantgardens utopiske prosjekter og særlig surrealistenes grenseløse tro på fantasien er fallitt. Dupins poesi er vendt mot seg selv, mot sine egne forutsetninger og muligheter, men også mot det konkrete i virkeligheten. I et goldt, nesten abstrakt landskap fronteres leseren med ordene i deres materielle form, renset for ornamenter og ytre straffasje. 

Bibliografi