Benjamin, Walter

Inspirert av en rekke filosofer og forfattere, deriblant Georg Lukács, Theodor W. Adorno, Bertolt Brecht, Gershom Scholem, Freud, Proust, Kafka, Baudelaire, Marx, Goethe og Leibniz, arbeidet Walter Benjamin (1892–1940) fram en unik syntese av jødisk-kristen teologi og marxistisk historiefilosofi. Sentralt i forfatterskapet står begrepene framstilling (Darstellung), bilde og erfaring –  begreper som er uløselig knyttet til det Benjamin kaller urhistorie (Urgeschichte). Til forskjell fra den offisielle historieskrivningens forvaltere, som anser beretninger om konger og generaler som troverdige kilder, retter Benjamin oppmerksomhet mot estetiske framstillinger og bilder – det være seg diktverk, arkitektur, mote, fotografi – som kan utsi noe om fortidens kollektive erfaringer. Det er her Benjamin finner urhistorien: i fragmentene, ruinene, sitatene; han finner urhistorien i det som er overlevert som gjenstander, som spor etter menneskelig aktivitet. Og dette er gjenstander og spor som i aller høyeste grad sier noe om nåtiden.

Bibliografi